Letra de 'Kort Opphold' de Jan Eggum

Ditt liv er en reise, du bor i kupeen,
den trygge turisten som ser på hvor engene grøder,
at skogene grønnes,
men aldri et tre eller gras-strå. Nei! Nei!
Som du raser mot regn, tørr og trygg!
Kan du føle heten under solen,
kan du kjenne denne jord?
Om du bare ville hoppe av og se etter,
så skjønte du vel.
Da skjønte du.
Men ikke er denne stasjonen ditt mål.
Kort opphold. Kort opphold!

Du blir ikke fengslet av lyset fra snøen,
av skispor og ensomme hytter.
Det rimer på veggen, det blåser fra vidda.
Et tog er din varme beskytter. Ja ja.
I den evige is fant du fred,
men din uro kan du ikke greie deg foruten,
kan du vel? Nei!
Gul røyk fyller rommet og det dogger på ruten.
Du slipper å se, du slipper det.
Så denne stasjonen ble ikke ditt mål.
Kort opphold. Kort opphold!

Det slår mot ditt vindu et ekko fra byen,
fra gårder hvor bybermen lever.
Du ser det som bilder i dårlige rammer,
du vet ikke hvordan de strever! Nei nei.
Kan du se hvor de går, i sin hast?
Hvor de lærer smile, hvor man nekter dem å tenke,
vet du hvor? Nei!
Du ser deres tempo, men du ser ikke den lenke
som holder dem fast. En slaves lodd.
De mange går av, men her skifter du spor.
Kort opphold. Kort opphold!

(mellomspill)

Du er i tunnelen. Din utsikt er borte.
Da blir det for trangt i kupeen.
Så kommer kolleger og dårlige venner,
de lokker deg med til kafeen. All right.

Hør dem snakke seg varm i sin rus.
Alt de kunne se var det de leste i brosjyren før de dro.
Ja, havet er en himmel når en sjømann spenner hyren.
Studenten er full, han har det fælt.
Du glemmer å gå når du kunne gått av.
Kort opphold. Kort opphold.

Du døser i setet mens føreren skriker om været
og høyden og tiden.
«Naturen er vakker og vi er i rute og
resten bestemmer vi siden». «Thank you».
Vet du når du gikk på, og hvor du skal?
Kan du dømme verden fra din plass
og komme fra det med honnør,
stinn og sløv av T-bone steak og øl og sjokolade.
Du vil ikke mer - men du holder ut.
Så stanser de toget, så tar du notat.
Kort opphold. Kort opphold!